I 2006 holdt Astrid Stavem 2 lærerike kurs i lefsebaking på takke i det gamle bryggerhuset på Bånkall. Dette har jo i gamle dager også vært brukt til bakstehus.
Som takk for dette fikk hun en uglefigur laget av den kjente figur- og plakat-kunstneren Rosina Wachtmeister. Tanken bak var at uglen symboliserer kunnskap og at det var en passende påskjønnelse for å overføre til andre tradisjonell kunnskap, som er i ferd med å gå i glemmeboken. Astrid har for øvrig bidratt i mange år bl.a. med svelebaking på arrangementer på Bånkall.
I 2007 var vi heldige igjen: Randi Berget ville overlate sitt utstyr for plantefarging til Bånkall Gårds Venner og tilbød samtidig å holde et kurs i plantefarging for noen interesserte. Kurset ble holdt 3 fine junidager og var veldig morsomt. Deltakerne følte seg som ordentlig gammeldagse bondekoner, der de skylte garn ved vannposten. Plantefarging av garn og ull var noe Randi hadde lært av sin mor, og hun håpet vel at noen ville ta opp tråden og lære opp nye elever, kanskje barn. Foreløpig er ikke dette blitt noe av, men i alle fall en av kursdeltakerne ble veldig grepet og har drevet mye på kjøkkenbenken hjemme. Så får vi håpe at det også kan bli mer plantefarging på Bånkall.
I likhet med Astrid Stavem ville ikke Randi ha betaling for sin kursvirksomhet, men Rosina Wachtmeister-uglen, som nå med tilbakevirkende kraft var forfremmet til Ugleprisen, tok hun gjerne i mot. Randi har også bidratt med annen plantekunnskap, bl.a. ved å lede blomstertur på Røverkollen (Romsås).
Ingen av de nevnte kursene ble annonsert. De var å regne som forsøk, for å finne ut av hvordan det praktiske gikk, bl.a. hvor mange det går an å ha av gangen.
I 2008 derimot fikk vi kontakt med en dame, som bidro på åpne og annonserte arrangementer gjennom hele året. Det var vår nabo fra Vestli, Inger-Lise Østmoe, som øste ut av sin kunnskap om spiselige urter og sopper, først og fremst gjennom foredrag på årsmøtet i mars og på sopptur med etterfølgende foredrag i september. Imidlertid bidro hun også på andre arrangementer med råd og dåd.
Utrolig nok: for 3. år på rad hadde det dukket opp en flott dame, som mer enn gjerne ville dele kunnskap, interesse og fascinasjon med oss, og selvsagt måtte Inger-Lise også få Ugleprisen.
Vi kunne jo ikke håpe på at dette skulle fortsette, og i 2009 var det vel ingen ny inspirator som dukket opp. Imidlertid fikk vi lokket vår gamle leder Ulf Granlund tilbake til urtehagen. Han hadde vært borte en stund på grunn av sykdom, og vi var veldig glad for å ha han tilbake innimellom. Han er en veldig pådriver på dugnader, både på grunn av pågangsmot, effektivitet, inspirasjon for andre og kunnskap.
For hans vilje og evne gjennom mange år til å dele med seg av sin store kunnskap og interesse for gamle urter, også de ikke-spiselige, har venneforeningens styre besluttet å gi Ugleprisen for 2009 til Ulf.
