De tidligste opplysningene man har funnet om Bånkall stammer fra middelalderen. Bånkall Gård nevnes allerede i biskop Eysteins jordebok fra ca. 1380 som; «Barna kalz rudi», hvilket betyr «rydningen til mannen med mange barn». Endelsen – rud indikerer at gården er ryddet i middelalderen. Bånkall var kirkegods frem til reformasjonen i 1537. Siden var eiendommen en del av krongodset, helt til den kom over i private hender da Borgermester Niels Laurittssøn kjøpte gården i 1662. I «Akers historie» fra 1914, står det nevnt en Rasmus Baankall som i et fogderegnskap for 1645-46 blir omtalt som en «ødegaardsmann det er gaat ut med»
Kilde: Bånkall Kulturlandskap. Rapport om jordbruksdrift på Bånkall og landskapets endring. Byantikvaren i Oslo 1996.
Mellom 1662 og 1787 var gården delt opp og hadde en rekke eiere, men fra 1787 var gården samlet slik den er i dag. Eieren het Erik Ellingssøn, og han er første eier med tilknytning til Bondkall-familien, som med unntak av selve gårdsanlegget fortsatt eier Bånkall.
Den eldste bebyggelse vi kjenner utseende av, er fra 1700-tallet. Gården var da formet som et firkanttun med våningshus i syd, staller og vognskjul mot vest og låve og bryggerhus mot nord og øst. Gårdstunet var lukket med porter. Det finnes et kart fra 1866 som viser gårdens bygninger og innmark som på det tidspunkt var på 146 mål.
I 1770 ble den gamle kongeveien over Stovner, Fossum og Haugenstua lagt i en vestligere trasé over Grorud og Bånkall. Ved Bånkall gikk veien langs våningshuset. Veien er fullt synlig og brukbar i dag der den løper fra steinbruddet ved Bånkallstubben til gården. Videre gikk den ned til Tokerudbekken og videre opp mot Lahaugmoen. Rester av denne veien kan fortsatt ses langs Tokerudbekken.
Trondheimsveien var også på 1800-tallet en sterkt trafikert vei, spesielt før den første jernbanen ble åpnet i 1854 mellom Oslo og Eidsvoll, og Bånkall hadde status som skysstasjon mellom 1836 og 1846. Etter den tid var gården hvilestue fram til Trondheimsveien endret trasé rundt 1860.
Kilde: Historien om Bonkall gård. Fra middelaldergård til kultursenter. Av Arnfinn Bondkall.
HUSENE PÅ BÅNKALL
Den eldste bebyggelsen vi kjenner utseendet av, er fra 1700-tallet, men ved graving av vannledning på 1950-tallet fant de gamle tømmerflåter i grunnen, som kan ha vært fundament for en gammel trebebyggelse revet før 1700-tallet.
Husene som står nå:
– Stabburet fins i alle fall på et kart fra 1866.
– Potetkjelleren bygde Botolf Bondkall i 1830. Den er konstruert som et mektig gråsteinshvelv med metertykke vegger, der potetene ble oppbevart frostfritt hele året. På steinhyllene langs veggen ble det oppbevart syltetøy og saft. Det ble sagt at det var den beste potetkjelleren i Aker.
Kilde: Historien om Bonkall gård. Fra middelaldergård til kultursenter. Av Arnfinn Bondkall. (Sakset ut av Kari Torsnes).
.jpg)
| Bånkall Gård |
|---|
| Bilde fra 2007 |
Fjøset og grisehuset fra 1867 med metertykke vegger av stien fra eget steinbrudd.
Bånkall Gård |
|---|
| Bilde fra 2008 |
| Bånkall Gård |
|---|
| Bilde fra 2008 |
| Bånkall Gård |
|---|
| Bilde fra 2008 |
| Bånkall Gård |
|---|
| Bilde fra 2008 |
-Våningshuset: Østre del ble svært skadet i brann 1. juledag 1993, men er bygd opp igjen i sin opprinnelige stan. Her har det vært skjenkestue og skysstasjon i en periode.
| Bånkall Gård |
|---|
| Bilde fra 2008 (Kvernstein) |
| Bånkall Gård |
|---|
| Bilde fra 2008 |
Låven er nokså ny, men inne i den nye låven står stallen, som er en gjenværende del av en eldre låve som ble revet i slutten av 1800 tallet.
| Bånkall Gård |
|---|
| Bilde fra 2008 |